Hvorfor blir vi tyngre?

27.04.2021
Tyngre-vekt
Jan-Helgerud

Både barn og voksne, kvinner og menn blir tyngre og tyngre. Andelen overvektige barn og voksne har økt dramatisk de siste 10-15 år. Men samtidig har matinntaket i den norske befolkningen faktisk gått litt ned. Vi har altså en mangel på fysisk aktivitet eller hva vi kan kalle en ”aktivitetsforstyrrelse” hos en stor del av befolkningen. Eller har matvarene vi putter i oss større betydning enn vi tror? 

AV: JAN HELGERUD, PROFESSOR I MEDISIN

Fysisk aktivitet er viktigere enn kosthold

Med samme matinntaket og redusert fysisk aktivitet i befolkningen gir det seg selv at vi blir tykkere. Mer fokus bør etter vår mening legges på fysisk aktivitet enn på alle mulige ”hokus pokus” –dietter for å redusere matinntaket. Det er ikke ønskelig å ha et matinntak som gjør at du ikke legger på deg når du er innaktiv. Inaktivitet er ”dødelig” i seg selv. 3 uker i senga tilsvarer 30 års aldring! En rekke undersøkelser viser dessuten at beveger du flesket faller risikoen for livstilssykdommer dramatisk. Derfor er det først og fremst aktivitet som påvirker helsa fremfor kosthold. 

Hvor mye påvirker genene vekten vår?

Det er stor interesse for gen-forskning i vår tid. Snart kan alle ved en gen-test få vite egen risiko for å utvikle alle mulige typer sykdom. Sannheten er at vårt genmateriale har endret seg lite de siste 50-år, det er altså de samme genene som nå rammes av livstilssykdommer som ikke ble rammet tidligere. Hele 9 av 10 hjerteinfarkt kan skyldes inaktivitet. Vårt poeng er at vi ikke har et genetisk problem heller, men et aktivitetsproblem i vår befolkningen. 

Hvor farlig er det at vi blir tyngre?

Fysisk inaktivitet og overvekt er begge risikofaktorer for utvikling av livstilssykdommer som hjertekarsykdom, type 2 diabetes og forhøyet blodtrykk. Ved overvekt kommer i tillegg økt risiko for muskel/skjelett- og leddskader. Hvis vi ikke får kontroll på vektøkningen i befolkningen vil vi etter hvert få en dramatisk økning i skifte av hofte og knær. Tilsvarende utvikling har vi sett i USA de siste 10-år. 

Så, hva bør vi gjøre?

Vårt første spørsmål til deg før vi ser på kostholdet vil være om du er fysisk aktiv 2-3 ganger pr uke med riktig intensitet? Fysisk aktivitet er livsnødvendig! Skal vi så se litt på ditt kosthold så starter vi ikke med spørsmål om glykemisk indeks, sporstoffer og antioksydanter. Tenk gjennom ditt daglige og ukentlige matinntak. Er det noen åpenbare grunner til at inntaket av energi er for stort? Drikker du mye brus? Spiser du mye potetgull? Spiser du mye sjokolade? Drikker du mye øl eller vin? Har du uregelmessig spising med mange mellommåltider? Hopper du over frokost? Spiser du mye seint om kvelden? Har du mye fett i kosten? Som du skjønner du kan ”unne deg mye”, men aldri mer enn du forbruker. Hvis du synes du har fortjent mer er det jo også en løsning på det, du kan jo bare øke din fysiske aktivitet.

Unngå dietter som «sprekker»

I de fleste av disse tilfellene er det slike enkle grunner til et for stort inntak av energi. Ved å la vær å gjøre de åpenbare dumhetene samt å øke inntak av frukt og grønt vil de fleste kunne redusere sitt inntak av næringsstoffer. Dette gjør at man kan begynne på den møysommelige prosessen det er å gå kontrollert ned i vekt. Dette uten en dramatisk omlegging av kost som allikevel bare varer noen dager eller uker før du ”sprekker”. Ingen dietter fungerer uten at den blir kombinert med regelmessig fysisk aktivitet, og ved en oppfølging etter ca et år er de forskjellige diettene like effektive eller like lite effektive.